De 6 menneskelige behov - en innsikt og en introduksjon

I 4 timer på en lørdag ettermiddag på Solsiden i Trondheim, deltok jeg i en seanse jeg nå i ettertid reflekterer over inneholdt alle de 6 felles behov som vi går igjennom livet vårt og higer etter å få dekket. Og denne refleksjonen ga ideèn om denne teksten.

Jeg holder for tiden foredrag om disse 6 grunnleggende behov og hvordan vi bevisst kan bruke forståelsen av dem til å bedre kommunisere med og forstå hverandres og egen atferd, med bl.a. mer medfølelse som resultat. Å forstå disse behovene, er et fantastisk verktøy i samhandling mellom mennesker. Denne teksten gir deg en liten introduksjon til temaet.

Det hele startet allerede fredag ettermiddag. For en tid tilbake bestilte jeg meg plass på Synnøve Sorthes VIP-jentekveld med sminketips og fotoshoot. Og nå satt jeg ved kjøkkenbordet og virkelig tok innover meg spenningen, usikkerheten og mangelen på kontroll over å skulle entre en arena jeg til daglig ikke føler jeg behersker, men gjerne skulle vite mer om. Jeg har aldri vært særlig opptatt av sminke, ei heller å bli tatt bilder av. I min jobb som terapeut, jobber jeg med det motsatte, med bokstavelig talt å hjelpe andre «av» med sin sminke og staffasje. For at den enkelte skal finne sitt autentiske (ekte) jeg og være stolt av den man er.

Jeg sitter og kjenner på et (lite) behov for sikkerhet, et behov for å på forhånd vite hva som vil skje. Dette er et behov som for veldig mange overtar gleden over det å leve. Det behovet mange sliter med å håndtere. Og som tar mye av folks energi. Behovet for sikkerhet er en illusjon. Å vite til enhver tid hva som vil skje, er ikke mulig. Det eksisterer ingen sikkerhet, hverken i naturen eller i livet som menneske på denne planeten. Hvordan håndtere dette behovet, snakker jeg blant annet om i foredraget og workshopen min.

Så her sitter jeg da – og føler en spenning i kroppen og lar tankene fantasere om hva som venter meg. Selv har jeg gjort det til en sport å både utsette meg for og søke det motsatte av sikkerhet. Så dette tar jeg med fatning, og velger å glede meg over følelsen av – vårt neste behov: usikkerhet. Usikkerhet som vi liker kaller vi variasjon, det motsatte; et problem. Om vi alltid hadde visst hva som skulle skje, til enhver tid, ville vi alle bønnfalt om litt variasjon i livet.

Denne dagen visste jeg ville by på variasjon på mange måter. Nye menneskemøter, ny setting med å være foran og ikke bak kameraet, samt å lære en bedre «skill» med malerkosten på sitt eget ansikt.

Det 3.behov, er behovet for å bety noe. Å ha en følelse av å være meg, å ha en identitet, være spesiell og adskilt fra andre. Dagen kom og jeg møtte to fantastiske damer i foajeen på hotellet. Usminkede som vi var, møtte de meg med interesse, imøtekommenhet, de var så trygge i seg selv, at jeg følte jeg kunne være bare meg i møte med dem. Jeg setter så stor pris på mennesker som har mot til å være seg selv, fordi da kan vi tørre å møte andre der andre er og det skaper en gjensidig respekt og aksept. Starten på dagen kunne ikke vært bedre. Vi har alle et behov for å føle oss betydningsfulle, og å bli møtt med at det å være den spesielle meg er helt ok. Og det handler ingenting om å sette seg høyere enn andre, i en sunn balanse handler dette behovet om å møtes på likevekt.

Neste behov er behovet for kjærlighet og tilhørighet. I tillegg til å være annerledes, er vi mennesker flokkdyr med stort behov for å være en del av noe, høre til hos noen. Uansett hvor vi er i livet, på barnehagen, skolen, i idrettslaget, på jobb, i omsorgsheimen – vi trenger alle kjærlighet. Selve drivkrafta i universet, ALT i universet ER og kommer fra kjærlighet.

I 3.etasje blir jeg møtt av Synnøves smil, varme håndtrykk og en energi som bare var god. Denne dama ER! Jeg er veldig vâr på energi og kjenner fort på hva som er ekte og hva som er tilgjort. Synnøves velkomstsmil og oppriktighet, som hun tok seg tid til å møte alle med, vil jeg si var den beste start hun kunne møtt oss damer med på en slik dag. Damer som kommer usminkede, spente, noen nervøse, og sårbare – denne lille, men betydelige handlingen spleiset gruppa sammen, slik at alle videreførte naturlig opp Synnøves naturlighet og gest om kjærlighet og tilhørighet videre under resten av seansen.

De fire behovene fram til nå representerer egoets behov. Men det er noe mer til livet enn disse. Vi har alle et behov for vekst og vi har et behov for å bidra til noe som er større enn oss. Det er det livet på jorda handler om! Å vokse og å bidra. Alt i naturen vokser og bidrar – og gjør det ikke det, blir det tatt ut av næringskjeden! Som et eksempel på dette behovet i denne teksten, har jeg lyst til å nevne kort Synnøves historie som hun delte med oss. En historie vi er mange om å kjenne oss igjen i. Hennes oppvekst og følelse av å være annerledes og bli satt på sidelinja, ikke å være nok som den hun var, ikke å føle seg elsket, ga henne en erfaring som hun valgte som en drivkraft til å løfte andre med. Synnøve er et glitrende eksempel på ei jente, en ungdom, ei dame – som har omformet motgang, utfordringer og triste følelser til ikke bare vekst i sitt eget liv, men også i mange andres. Det å «putte et smil i ansiktet til en annen», det er den beste manifestasjon av vekst det! Det å bruke tid på og ha tro på et menneske lenge nok, til det mennesket finner troen på seg selv, det er et eksempel på å bidra til noe som er større enn deg!

Mitt møte med alle disse fantastiske damene i 3.etasje på Solsiden en helt vanlig lørdag, Synnøves oppriktighet, tilstedeværelse og energi, samt å få lære noen nye «skills» og det å føle at man kan trives foran kameraet, det bekrefter for meg nok en gang – at det å hoppe i noe nytt, er spennende og gøy! Jeg tøyde behovet for sikkerhet, jeg nøyt behovet om variasjon, jeg følte meg betydningsfull, jeg følte meg akseptert som den jeg var, ble møtt med kjærlighet og respekt og følte meg absolutt som en i gruppa. Jeg vokste inni meg og kan stolt si at jeg behersket det «skumleste» av alt: å stå foran kameraet og nå har jeg enda flere ideer og erfaringer jeg kan gi videre og bidra med til felleskapet.

Det handler ikke alltid om å hoppe så høyt eller så langt. Det meste handler om å være ærlig med seg selv, tørre å strekke seg litt lenger enn i går, kjenne på at det er godt å være ekte og at vi er alle allerede nok.

Når hoppa du sist?

En stor takk til dere alle dere damer som bidro med seg selv til å skape noen fantastiske timer på en helt vanlig lørdag i sola på Solsiden.