BLOGG

Om hvordan vi opplever kontraster, møter mørket og gradvis vokser til mer av det vi allerede er.

Valgte jeg dette?

Nei.
Jeg tror ikke sjela velger å lide.

Likevel har jeg undra meg over hvorfor vi velger å bli født i en verden som gjør så vondt. Her finnes sykdom og tap, frykt og avstand, løgn og bedrag og ikke minst mye mørke.

Samtidig vet jeg at sjela allerede er hel. Den kjenner ubetinga kjærlighet. Den vet den kommer fra enhet og at den bærer på fred.

Sjela kommer fordi den velger å erfare kontrast. Der den kommer fra, finnes ikke Jordas dualitet.

Sjela kommer til Jorda, ikke for å bli ødelagt. Men for å erfare dybde.

Det er ikke smerte som er målet, ei heller tap. Men integrasjon.

Vi velger ikke sykdom for smerten sin skyld. Og vi velger ikke tap for å ha det vondt og være i mørket. Men hva om vi velger å plumpe inn på denne Jorda skrikende med hodet først lastet med fri vilje for å erfare hva som skjer når kjærligheten i oss møter frykt?

Når tillit møter svik?

Når lyse...

Når jeg stilner …
og bare lytter …
… så bare vet jeg.
Hvordan ting henger sammen. Hva som er i bevegelse. Hva som er i vente.

Alt dette skjer uten en «håndfast, ytre, logisk» forklaring.
Du kan spørre meg hvordan jeg vet – men svaret kan jeg ikke gi deg, med ord.

På kontoret møter jeg mennesker som er ydmyke og reflekterte, og trygge nok i seg selv til å gjenkjenne denne viten. De minner meg på at jeg visste - forrige gang også. Og gangen før der igjen.

Jeg bærer overbevisningen om at vi alle er her på Jorda – akkurat nå – på denne tida – for en grunn.
Jeg er ikke her for å overbevise noen eller rope høyt.
Denne gang er jeg her for å gå veien først – sammen med andre som bærer samme oppdrag.

Vi ploger «snøen» til side, slik at veien blir mulig og lettere å gå for dem som kommer etter.

Når sola snakker – og kroppen lytter

Jeg kjenner det på kroppen hver dag: økt sensitivitet, sterkere følelser,                                                        en djupere følsomhet for både sa...