BLOGG

Når jeg stilner …
og bare lytter …
… så bare vet jeg.
Hvordan ting henger sammen. Hva som er i bevegelse. Hva som er i vente.

Alt dette skjer uten en «håndfast, ytre, logisk» forklaring.
Du kan spørre meg hvordan jeg vet – men svaret kan jeg ikke gi deg, med ord.

På kontoret møter jeg mennesker som er ydmyke og reflekterte, og trygge nok i seg selv til å gjenkjenne denne viten. De minner meg på at jeg visste - forrige gang også. Og gangen før der igjen.

Jeg bærer overbevisningen om at vi alle er her på Jorda – akkurat nå – på denne tida – for en grunn.
Jeg er ikke her for å overbevise noen eller rope høyt.
Denne gang er jeg her for å gå veien først – sammen med andre som bærer samme oppdrag.

Vi ploger «snøen» til side, slik at veien blir mulig og lettere å gå for dem som kommer etter.

Når sola snakker – og kroppen lytter

Jeg kjenner det på kroppen hver dag: økt sensitivitet, sterkere følelser,                                                        en djupere følsomhet for både sa...