BLOGG

Nå er jeg endelig klar

Lenge har jeg avventet – på riktig «tid». Nå er jeg klar – selv om jeg vet at de fleste av dere ikke er klare. Men det går helt fint. Det er en kjent sak at det tar tid å snu om på noe som har vært  sett på som "sannhet" veldig lenge. Jeg har full forståelse. Og ingenting er feil.

Nok en gang føler jeg meg ivaretatt og veiledet. Det gikk just opp for meg at det er bestefars 115-års-dag i dag (17.02.1911). Melkior Stjern, en av mine første læremestre, som jeg fysisk fikk dele energi med i 2 år før han reiste hjem. En veileder av høyere dimensjoner ikledd menneskekropp for en stund. En ingen hvilken-som-helst-veileder jeg ser frem til å møte igjen med en klem den dagen jeg reiser hjem. 
En viktig del av jobben jeg meldte meg til på Jorda denne gang er å formidle.
Formidle det jeg blir veiledet til å veilede om og fortelle min historie.
Jeg kom som og er en transmitter-kanal denne gang. Jeg har sagt ja til å la meg bruke og ja til å viderebringe. Det har vært en vei ...

Stemmer av skygge

De stemmene som farer rundt i hodet ditt,
planter stygge ord og tanker – rått og fritt.
De hvisker at du er verdiløs, ubrukelig og feil,
at du er syk i hodet og energien din mangler seil.

De sier verden ville vært bedre uten deg her,
maler død som løsning, gjør mørket mer nær.
De fyller deg med skyld, med frykt og skam,
og ler i det stille når mørket i lyset ditt trer fram.

For dem er det bare et ondt spill,
de lever av lyset du bærer så mild.
Du er et festmåltid, et glødende offer,
som nærer et mørke som vokser og vokser.

De gir deg litt fred hver natt når du sover,
men det varer for kort – flere løgner de lover.
De vekker deg og drar deg ned, igjen og igjen,
du er feit, du er stygg, du duger ikke «min venn».

De hvisker i hodet mens tankene går i ring,
lav selvtillit og angst er deres favoritt-ting.
Smerte gir avkastning, uro gir fest,
der frykten er sterkest, trives de best.

De elsker å snike seg inn i støy og rus,
på puber og klubber, der grenser er i grus....

Har du lagt merke til at noen mennesker trekker seg tilbake og nesten lever litt i avstand fra andre? En del mennesker har begynt å våkne til en dypere forståelse av det som skjer, både i seg og rundt seg. Disse trekker seg unna nå.

Kanskje ser du det i vennekretsen, i familien, eller i deg selv? Det handler ikke om avvisning, men om en indre forandring. Deres indre verden har forandret seg.

Gjennom livet har mange lært seg å leve i støy. I andre menneskers følelser, forventninger og energier. De har lært seg å være tilgjengelige, tilpasse seg miljøet og menneskene de er blant. De har lært seg å respondere sånn som omgivelsene har forventet. De tok inn menneskene rundt seg. Ofte på bekostning av seg selv.

Så en dag kjennes det ikke lenger mulig.

Du har kanskje lagt merke til at de ikke lenger er sitt «gamle jeg»? Noe er annerledes, men du skjønner ikke hvordan og hvorfor? Og du vil ha dem tilbake slik de var.

Men det som har skjedd, er ikke at de har blitt mindre. De har blitt mer...

Om hvordan vi opplever kontraster, møter mørket og gradvis vokser til mer av det vi allerede er.

Valgte jeg dette?

Nei.
Jeg tror ikke sjela velger å lide.

Likevel har jeg undra meg over hvorfor vi velger å bli født i en verden som gjør så vondt. Her finnes sykdom og tap, frykt og avstand, løgn og bedrag og ikke minst mye mørke.

Samtidig vet jeg at sjela allerede er hel. Den kjenner ubetinga kjærlighet. Den vet den kommer fra enhet og at den bærer på fred.

Sjela kommer fordi den velger å erfare kontrast. Der den kommer fra, finnes ikke Jordas dualitet.

Sjela kommer til Jorda, ikke for å bli ødelagt. Men for å erfare dybde.

Det er ikke smerte som er målet, ei heller tap. Men integrasjon.

Vi velger ikke sykdom for smerten sin skyld. Og vi velger ikke tap for å ha det vondt og være i mørket. Men hva om vi velger å plumpe inn på denne Jorda skrikende med hodet først lastet med fri vilje for å erfare hva som skjer når kjærligheten i oss møter frykt?

Når tillit møter svik?

Når lyse...

Jeg er som regel en som blir «funnet» eller «oppsøkt» når ting i kroppen har gått over styr. Altfor ofte får jeg høre at «alt annet» er utprøvd. Det er ikke sikkert det er sant, for det er mange modaliteter der ute som kan hjelpe når den fysiske kroppen, følelsene, det mentale hodet eller det som omhandler selve liv og tro vakler. I dag skjedde det IGJEN. 2 ganger på en dag.

Det er et spørsmål som er viktig å stille når vi jobber med mennesker som trenger hjelp:

Når startet dette?

Det høres nesten banalt ut.

Men det som er mer banalt er at legene ikke stiller spørsmålet – ja jeg generaliserer nå. Det er IKKE meningen. Det skjønner dere. Men de som kommer til meg forteller samme historie:

«Det er det ingen som har spurt meg om før!»

Virkelig?

Ja – jeg sitter ikke her og bruker energi på en tekst som ikke er sann. Det er i det spørsmålet at historien og årsaken ligger.

Det er der kroppen begynner å hviske – som regel har den hvisket en liten stund før magesmertene, migrenen eller...

Når jeg stilner …
og bare lytter …
… så bare vet jeg.
Hvordan ting henger sammen. Hva som er i bevegelse. Hva som er i vente.

Alt dette skjer uten en «håndfast, ytre, logisk» forklaring.
Du kan spørre meg hvordan jeg vet – men svaret kan jeg ikke gi deg, med ord.

På kontoret møter jeg mennesker som er ydmyke og reflekterte, og trygge nok i seg selv til å gjenkjenne denne viten. De minner meg på at jeg visste - forrige gang også. Og gangen før der igjen.

Jeg bærer overbevisningen om at vi alle er her på Jorda – akkurat nå – på denne tida – for en grunn.
Jeg er ikke her for å overbevise noen eller rope høyt.
Denne gang er jeg her for å gå veien først – sammen med andre som bærer samme oppdrag.

Vi ploger «snøen» til side, slik at veien blir mulig og lettere å gå for dem som kommer etter.

Når sola snakker – og kroppen lytter

Jeg kjenner det på kroppen hver dag: økt sensitivitet, sterkere følelser,                                                        en djupere følsomhet for både sa...

Naturen er min medisin, denne gangen på sti-sykling i Bymarka en stille formiddag. Noen møter i naturen setter seg djupere enn andre. Ikke fordi de er så dramatiske, men fordi noe skjer – inni meg i disse møtene. Det kan være en frosk, en sommerfugl som setter seg på hånda mi eller harer som hopper over veien rett foran meg. Møtene åpner en stillhet. En tillit. Og en nedlasting av informasjon. Det kjennes som om noe eldgammelt skal erindres eller aktiveres.

Denne gangen fikk jeg ære av å møte elgen. Ikke på avstand. Ikke tilfeldig – slike møter er aldri tilfeldige! 5 meter fra meg stoppet den opp da jeg stoppet opp. Der sto den stille, stor og trygg. Det samme gjorde jeg – dog ikke fullt så stor.

Den tok seg tid, jeg æret den med sitt møte og gikk av sykkelen, la den i veikanten og gikk nærmere – som for å si «Hei». Tre meter i mellom oss. Den spiste. Den tisset i noe som virket som en evighet – stor blære… Den klødde seg på trestammene mens den så meg inn i øynene. Og den ble og j...

Jeg har en klient liggende på benken på kontoret mitt. Dette er hennes første session med SCHH. Jeg har kalt inn energien til Gud for å hjelpe oss med å løfte ut Lucifer. Klienten er en dame med sterk intuisjon og stor kraft, formet gjennom et utfordrende liv. Denne gangen trengte vi all den hjelpen vi kunne få.

Plutselig manifesterer en energi seg over hennes kronechakra. Jeg ser den som en stor høyre hånd, hvor hvite energi-partikler flommer ut fra midten av håndflaten og inn i hodet hennes. En sterk følelse av farskjærlighet fyller meg, og kroppen min reagerer med frysninger.

Ved fotenden av benken dukker en skikkelse opp. Energien manifesterer seg, og jeg ser og kjenner i hele meg at det er Jesus. Han bærer en hvit kappe og setter seg på en gammel fjøs-krakk, som minner meg om den bestemor brukte da hun melket kyrne.

Ved enden av benken kommer et vaskefat til syne. Det er ingen klut der, men Jesus dypper sin høyre hånd i vannet og samler opp litt vann i en stødig, solbrun hånd. ...

Jeg har fått mange nysgjerrige henvendelser på hvordan denne SCHH-hypnosen foregår. Vi er jo bare to i Norge som er utdannet og hva er egentlig forskjellen på denne måten å gjøre hypnose på og annen hypnose som terapeuter tilbyr?

Viktig at vi ser bort fra den scene-hypnosen som vi ser på tv og i underholdningsøyemed. For den har ingenting med terapeutisk hypnose å gjøre. Så du skal slippe å falle på gulvet eller sitte på en stol og gale som en hane :-) 

Jeg vil guide deg her gjennom prosessen, slik at du vet hva du kan forvente deg.

I korte trekk består SCHH består av 2 sesjoner. Og hver av de er på ca 3-3 ½ timer.                                 

Hypnosen er en dyp og kraftfull metode som kombinerer skanning av kroppen med hensikt å fjerne energier og entiteter (lurer du på hva entiteter er, skal det komme på en blogg om ikke lenge) som ikke hører hjemme i eller rundt deg og din kropp.                                                                                     

Deretter g...

Noen refleksjoner fra en terapeuts hverdag

Jeg blir ofte oppsøkt av mennesker med kroniske utfordringer som har vært ut og inn hos leger og annet helsepersonell over tid.

Det jeg som terapeut gjør er å gå på jakt etter den opprinnelige årsaken til helseutfordringene du opplever. Det er sjeldent at en ubalanse kommer kun fra èn årsak eller har kun èn løsning. Som regel finnes løsningen i flere ulike faktorer samtidig. Det er derfor jeg har stor interesse for ulike medisinske metoder og områder. Og søker å «klatre opp i det høyeste treet», og se personen derfra for å få best mulig helhetsperspektiv. På den måten kan jeg få et bedre overblikk og se hvor den opprinnelige årsaken startet eller befinner seg.

En kronisk utfordring har vanligvis en løsning som involverer det følelsesmessige, mentale, det åndelige og fysiske aspektet. Det er sjelden at ubalansen kan løses bare ved å endre kosthold, eller kun ved å jobbe med tankene. Kroppen kan virke komplisert, men den har en enkel måte å f...