BLOGG

Jeg er som regel en som blir «funnet» eller «oppsøkt» når ting i kroppen har gått over styr. Altfor ofte får jeg høre at «alt annet» er utprøvd. Det er ikke sikkert det er sant, for det er mange modaliteter der ute som kan hjelpe når den fysiske kroppen, følelsene, det mentale hodet eller det som omhandler selve liv og tro vakler. I dag skjedde det IGJEN. 2 ganger på en dag.

Det er et spørsmål som er viktig å stille når vi jobber med mennesker som trenger hjelp:

Når startet dette?

Det høres nesten banalt ut.

Men det som er mer banalt er at legene ikke stiller spørsmålet – ja jeg generaliserer nå. Det er IKKE meningen. Det skjønner dere. Men de som kommer til meg forteller samme historie:

«Det er det ingen som har spurt meg om før!»

Virkelig?

Ja – jeg sitter ikke her og bruker energi på en tekst som ikke er sann. Det er i det spørsmålet at historien og årsaken ligger.

Det er der kroppen begynner å hviske – som regel har den hvisket en liten stund før magesmertene, migrenen eller...

Hva om svarene er å finne i kroppens tanker, følelser og dens tro og overbevisning?

Et spørsmål fikk meg til å skrive denne bloggen. Som insta-innlegg ble det for langt så det havnet her: 

Den vestlige medisin er god på mye, spesielt akutte caser som skjer. Den vestlige vitenskapen er også god på å måle, veie, sammenligne, se og registrere målbare endringer…som kan ses, tas på og fanges opp av de måleinstrumenter den vestlige medisinske forskningen har skapt. Men hva med alt det som ikke kan måles, ses, veies, føles med fingrene og så videre? Og det er der jeg føler den vestlige viten stopper litt opp.

For hva om svarene til kroppens helsesituasjon ligger i nettopp dette? Det som de foreløpig ikke kan forske (tilfredsstillende ift. vestlige forskningskrav) på: tankene våre, ordene vi sier til oss selv, relasjonene våre til andre, til oss selv, naturen og maten vi spiser. Følelsene vi føler, drømmene vi bærer, troen vi har og overbevisningene vi er innlært med. Hva fører alt dette ti...