Oppvåkning - hva skjer med noen nå?

Har du lagt merke til at noen mennesker trekker seg tilbake og nesten lever litt i avstand fra andre? En del mennesker har begynt å våkne til en dypere forståelse av det som skjer, både i seg og rundt seg. Disse trekker seg unna nå.

Kanskje ser du det i vennekretsen, i familien, eller i deg selv? Det handler ikke om avvisning, men om en indre forandring. Deres indre verden har forandret seg.

Gjennom livet har mange lært seg å leve i støy. I andre menneskers følelser, forventninger og energier. De har lært seg å være tilgjengelige, tilpasse seg miljøet og menneskene de er blant. De har lært seg å respondere sånn som omgivelsene har forventet. De tok inn menneskene rundt seg. Ofte på bekostning av seg selv.

Så en dag kjennes det ikke lenger mulig.

Du har kanskje lagt merke til at de ikke lenger er sitt «gamle jeg»? Noe er annerledes, men du skjønner ikke hvordan og hvorfor? Og du vil ha dem tilbake slik de var.

Men det som har skjedd, er ikke at de har blitt mindre. De har blitt mer. Og å gå tilbake til det som var er ikke ønskelig.

Et stort åndelig, energetisk skifte er på gang (har vært det lenge). Og nå begynner vi å se konturene av det.

Det første tegnet på oppvåkning er ubehag. Fordi bevisstheten utvides. De slutter å være rundt mennesker fordi de ser med en annen klarhet.

Noe har skjedd i kroppen. Nervesystemet har blitt mer fintfølende. De føler smerten i ord som blir sagt som ikke bærer sannhet. De føler frustrasjonen under andres påtatte smil. De blir vâre på andres frekvenser og stemmeleie. Masker som andre tar på for å skjule eller vise et annet ansikt enn det sanne, faller av rett foran øynene deres.

De hører ikke bare hva andre sier lenger, de føler hva andre bærer. De føler andres sår, frykt og ubehandlede traumer.

Å være i dette over tid er krevende. Fordi de er blitt enda mer sensitive. Energien deres er blitt sterkere, intuisjonen mer sylskarp og bevisstheten dypere. Det er utfordrende å føle alt så dypt. Energier. Følelsesmessig kaos.

De fornemmer intensjoner, selv når de er skjult. De kan lese ord som ikke er skrevet fra hjertet. Dette er vanskelig å håndtere. Spesielt i travle, overfylte rom.

Derfor trekker de seg tilbake. Ikke fordi verden er farlig. Men fordi energien deres er blitt dyrebar. De orker ikke lenger rom som krever at de krymper seg for at andre skal føle seg komfortable. Tomprat, drama og giftig snakk kjennes rett og slett for tungt.

De vil ikke lenger absorbere mer av andres energi. Så de trekker seg tilbake for å regulere nervesystemet sitt.

Kroppen ber om hvile. Og det er vanskelig å lege seg i det samme miljøet man ble sliten i.

De er ikke lenger den de var. Så den gamle verden passer ikke lenger. Men de er heller ikke helt den de er i ferd med å bli. De befinner seg i mellomrommet mellom verdener. Et ingenmannsland. Her skjer en avgiftning. Sinnet fornyes. Følelsene får utvidet språket. Røttene får vokse dypere. Og bevisstheten åpner seg for en annen, høyere frekvens.

Et nytt kapittel skrives. Energien løftes.

Ensomheten er en omkalibrering. En tilpasning til ny frekvens. En midlertidig, nødvendig og hellig fase.

Når kalibreringen er ferdig, vil de igjen kunne være rundt mennesker. Men da vil de velge annerledes. De vil velge klarhet fremfor forvirring. Ærlighet fremfor masker. Relasjoner som gir næring, ikke drenering.

Inntil da er stillheten en veiviser. I den finner de den nye rytmen sin igjen.

Og derfra åpner verden seg på nytt. Ekte, autentisk, ærlig og sann.

En ny verden, en ny dimensjon, ett steg nærmere hjem.