Når jeg stilner...og bare lytter...

Når jeg stilner …
og bare lytter …
… så bare vet jeg.
Hvordan ting henger sammen. Hva som er i bevegelse. Hva som er i vente.

Alt dette skjer uten en «håndfast, ytre, logisk» forklaring.
Du kan spørre meg hvordan jeg vet – men svaret kan jeg ikke gi deg, med ord.

På kontoret møter jeg mennesker som er ydmyke og reflekterte, og trygge nok i seg selv til å gjenkjenne denne viten. De minner meg på at jeg visste - forrige gang også. Og gangen før der igjen.

Jeg bærer overbevisningen om at vi alle er her på Jorda – akkurat nå – på denne tida – for en grunn.
Jeg er ikke her for å overbevise noen eller rope høyt.
Denne gang er jeg her for å gå veien først – sammen med andre som bærer samme oppdrag.

Vi ploger «snøen» til side, slik at veien blir mulig og lettere å gå for dem som kommer etter.

Når sola snakker – og kroppen lytter

Jeg kjenner det på kroppen hver dag: økt sensitivitet, sterkere følelser,                                                        en djupere følsomhet for både sannhet og falskhet.
Der jeg før kunne overhøre små uærligheter eller historier som ikke helt bar på ekte energi,        treffer det meg nå som et slag i ansiktet.

Ikke fordi jeg er blitt mer dømmende – men fordi jeg er blitt mer åpen.

Mer våken.

Mer presis i resonansen min.

Vi lever i et elektrisk univers – og vi ER elektriske vesener.

Når sola sender sine kraftige bølger – solstormer og frekvensøkninger – reagerer ikke bare Jordas magnetfelt. Det menneskelige feltet reagerer også. (Ja, til tross for all menneskelig utestengning av solas helende stråler, så når heldigvis solas kraft ned til oss).

Mange opplever trykk i hodet eller plutselige bølger av følelser uten forståelig årsak, indre uro eller rastløshet, ekstrem tretthet eller en krystallklarhet de aldri har kjent før.

Alle disse reaksjonene er ikke tilfeldige.

Solstormer bringer avsløring.
Det som befinner seg under overflaten presses no fram.
Det vi har unngått å føle, se eller erkjenne … banker på døra. Alles dør.

Maska faller

Jeg opplever – og ser rundt meg – at folk avslører seg selv no.

Masker de har bært, holder seg ikke på lenger.
Kroppen klarer ikke å late som lenger.
Frekvensen er for sann.

Energien lyver aldri.

For meg har denne tiden ført til en enorm økning i sensitivitet.
Med den, har også behovet for beskyttelse vokst – ikke som å lukke hjertet, men som en bevisst tilbaketrekning.

Jeg har trukket meg litt unna en periode.

Ikke fordi jeg ønsker isolasjon –
men fordi jeg midt i familiære prosesser og livsendringer har trengt rom til å justere meg selv.

Akkurat som jorda gjør når sola jobber.
Akkurat som kroppen trenger hvile etter store bevegelser.

Jeg kalibrerer meg.

De som finner veien til meg

På kontoret møter jeg stadig flere barn, ungdommer og unge voksne som allerede er våkne i systemene sine, men som ikke finner speil i verden rundt seg.

De har ingen som virkelig resonnerer med det de selv står i – og da blir det utfordrende å forstå seg selv og det de gjennomgår.

Mange av dem sanser stemninger før de settes ord på, blir slitne av energier andre ikke registrerer. De føler seg enda mer “annerledes” å, uten å vite hvorfor. De føler seg misforstått, feildiagnostisert – eller oversett.

De kommer til meg når ingen andre helt klarer å forstå dem.

Og det fine er …
Når de setter seg i stolen og puster, så vet jeg:

De er her for å huske – ikke for å repareres.

Det er så viktig at de blir sett. Og jeg ser.
De er ikke og de har ikke problemer som skal løses – de er sjeler som er bærere av Det Nye.

En ny generasjon bærere av lys

Dette er hjelpa Universet har sendt for denne nye tida. Barn og unge som er født med åpne energisystemer. Som bærer sterk empati og medfølelse. Som kjenner sannheten i kroppen før tanken forstår den.

Deres største utfordring er overstimulering –
i et samfunn bygget på gamle, tunge og langt lavere frekvenser enn de selv vibrerer på.

De er ikke her for å bli “normale”.

De er her for å bryte normaliteten –
vise at gamle strukturer, systemer og overbevisninger ikke lenger holder.

De kan ikke presses inn i små fyrstikkesker.
De trenger voksne som lytter og respekterer dem. Som hjelper dem å lande i kroppen og hjelper dem å finne identiteten og krafta si.

For krafta de bærer er enorm.

Og ofte skrur de den ned. Skrur ned kraft og lys. 
De “glemmer” hvem de er –
for å passe inn i et samfunn som ennå ikke helt er bygget for dem.

Men Universet vil stadig lede dem tilbake til sannheten om hvem de er.

Mitt kall

Jeg er her for å hjelpe dem å huske –
ikke hvem de “bør være”,
men hvem de allerede er bak lagene av tilpasning og overlevelse.

Jeg er her for å være en bro.

Mellom Jorda og Hjemme.
Mellom livet som leves i den fysiske kroppen og vissheten om at vi ikke bare er mennesker – for mange av oss er stjerne-barn i menneskelig form.

Mellom sensitivitet og kraft.
Jeg møter dem som har lært å dempe følsomheten sin for å passe inn,
og minner dem om at det som ble kalt svakhet, i sannhet er deres største styrke.
Jeg hjelper dem å bære sensitiviteten sin uten å bli overveldet av den. Å håndtere den som ett av mange kraftige verktøy de bærer på. 

Mellom det menneske-øyet kan se og språket som kroppen bærer.
Jeg oversetter kroppens hviskende signaler – smerter, uro, spenninger, utmattelse – til forståelige budskap som gir mening, retning og trygghet.
Kroppen lyger aldri; den forteller alltid sannheten om det sjelen bærer.

Jeg holder rom for det usette –
for minner som ikke alltid lar seg forklare med ord,
for traumer som sitter lagret djupere enn tanken når,
for energier og frekvenser som mennesker kjenner, men ikke alltid tør å stole på.

Med mine verktøy forankrer jeg sjeler tilbake i kroppen –
ikke for å begrense dem til det fysiske,
men for å gi dem et trygt sted å bo mens de åpner seg for hvem de er - i sin fulle helhet.

Samtidig minner jeg dem om Hjemmet der blant stjernene –
ikke som et sted man velger å flykte til,
men som et opprinnelses-punkt man kan hente styrke fra
for nettopp å leve trygt, modig og med sannhet her på Jorda.

Å gå veien først

Det innebærer at jeg også må stå i prosessene selv. I familie. I relasjoner. I jobben.

Gamle mønstre må løses opp.

Det er lett å holde sin frekvens i stillhet.
Det er langt vanskeligere midt i bråket.

Det virkelige arbeidet skjer når andres uro blander seg inn i feltet. Når gamle dynamikker aktiveres og grensene blir uklare.

Og det er her indre styrke bygges:

Evnen til å stå i sin sannhet – også når verden er høylytt.

Jeg trekker meg ikke bort for alltid –
jeg søker stillhet og natur når jeg trenger forankring.

Da forankrer jeg meg djupt i jorda.
Åpner hjertet mot stjernene –
Tar imot den viten og de påminnelser hjemmefra som sendes min vei.

Slik står jeg stødig når neste bølge kommer –
og er et speil for dem som kommer bak meg.

Dette er mitt arbeid

Å leve det jeg formidler.
Ikke være perfekt –
men være til stede i prosessen,
mens jeg holder frekvensen for andre.

Vi er mange – og vi er her NÅ

Vi er ikke alene.

Vi har valgt å komme til Jorda i denne viktige utviklingsfasen –
noen som bærere av stabilitet, sannhet, høyere viten og kjærlighet.

Vern om barna.
Vern om ungdommene.
Vern om de sensitive voksne.

Vi er ikke her for å redde verden.

Vi er her for å minne mennesket om hvem det er.

Til deg som leser dette

Hvis du kjenner frekvensen i disse ordene …
Hvis hjertet ditt vibrerer eller hopper over noen slag …
Hvis kroppen sukker, stilner eller fryser til –
som om den blir sett …

… da er du også en del av dette skiftet.

Du er ikke for sensitiv.
Du er ikke for annerledes.
Du er ikke på feil sted.

Du er fininnstilt for denne tida.

Og vi går sammen –
med sola, vinden, trærne og jordsmonnet,
med vannet og dyra …

Én for én hjelper vi Jorda
og Universet inn i den nye Tida.

Vær modig.
Tillat deg stillhet.
Åpne deg for den indre viten du bærer.

Du trengs <3