VOKSENT VENNSKAP OG KOMMUNIKASJON

Det er som regel ungdommene eller barna vi bretter opp armene for å hjelpe når det butter med vennskap og kommunikasjon blant vennene på skolen eller i barnehagen. Men det er ikke bare de som trenger et lite puff i en bedre retning.

Det er like så mye vi voksne som trenger en real refleksjon innimellom. Kommunikasjon kan være «no dritt», men også den mest stødige basen for et fantastisk vennskap. Jeg bor sammen med en mann som har gjort kommunikasjon til en lek. Sammen spiller vi hverandre gode, men det kreves en del av oss begge. Blant annet åpenhet, ærlighet, tillit, aksept, tålmod, respekt og ydmykhet og ikke minst humor og refleksjon.

Det er ikke alle vi møter som vil like oss. Det er derfor vi på en måte har «kjemi-treff» med nye mennesker – ofte helt uten å vite at det er det det er. Når du møter et nytt menneske og dere kommer i prat, så vil kroppen din på finurlig vis «kjenne» om dette mennesket liker deg eller ikke og motsatt. Om dette er en person du ikke føler så mye kjemi med, er det ofte fordi dere har ulike erfaringer, refleksjoner og meninger om ting som er viktige for dere i livet.

Alle er ikke som deg - heldigvis. Det er det som gjør vennskap og mennesker spennende. I stedet for å forandre hverandre til noe vi ikke er eller vil bli omformet til, la ønsket om tvungen endring ligge. Aksepter at dette er ei som er ulik deg, gjerne både i perspektiver og meninger. Sammen kan dere allikevel skape opplevelser som blir minner for livet. 

Når vi gir andre den friheten å være seg selv, gir vi samtidig oss selv det samme. Da frigjør vi oss fra behovet vi har om å føle oss «godkjent». Da kan vi bruke all den energien vi sparer til andre ting. Kanskje har hun andre verdier enn deg, andre måter å se ting på? Det kan gjøre vennskapet mer interessant og lærerrikt.

Jeg har mange ganger følt at jeg har trengt å få en «godkjenning» på at jeg er god nok. Og det har gjort at jeg har mistet meg selv underveis. Jeg har blitt en annen enn jeg ønsket å være, fordi jeg har prøvd å passe inn i en knøttliten firkanta boks, når min form er rund og mye større. Det finnes mange flere som aldri vil like meg uansett hva godt jeg gjør for dem, enn det finnes de som vil like meg for den jeg er. Men det betyr ikke at det er noe galt med meg.

Vi har alle sammen vår helt særegen måte å være oss selv på. Skapt gjennom år med trasking i egne sko, erfaringer vi har gjort oss, motstand vi har møtt, glede og sorg vi har kjent på – alt som har skjedd opp igjennom livet har satt sine spor – og ingen har gått samme vei som meg – INGEN! Ingen har gått i mine sko – i alle fall ikke mer enn en time (jeg lånte bort skoa mine på en fest en del år tilbake…og de passet ikke lengre enn i en time før det ble vondt å gå visstnok).

Jeg har ingen kontroll over hvordan du velger å tolke meg, mine valg av ord, fakter, ansiktsuttrykk eller meninger. Du har din fulle frihet til å tolke mine signaler akkurat som du vil! Det beste jeg kan håpe på, er at den statist-rollen som jeg spiller i ditt manus om ditt liv, er en rolle som vil være nyttig for deg. Og samtidig som jeg selv følger min egen integritet/min egen indre veiledning og lidenskap i den filmen som jeg spiller hovedrollen i – mitt eget liv.

Behovet for å ha venner som verdsetter det samme som deg, blir erstattet med en begeistring, ydmykhet og underfundighet når du oppdager at du tiltrekker deg likesinnede, mennesker som liker deg fordi de forstår og verdsetter sannheten om hvem du ER.

Når jeg frigjorde meg fra å prøve å tilpasse meg til andres rom og begrensede forståelse (for det livet jeg har levd), da fikk jeg en følelse av frihet. Frihet til å fylle filmen som handler om meg med alt som jeg er ment å være.  

Når jeg gjør det som jeg mener er riktig for meg, så gir jeg også deg lov til å gjøre det som er riktig for deg. Og jeg viser deg at det er viktig. Jeg vil du skal stå opp for deg selv. Jeg vil ha et ærlig og åpent vennskap. Jeg vil være stolt av deg fordi du klarer å balansere det å stå opp for deg selv og samtidig kommunisere til meg det som du synes er vanskelig.

Jeg verdsetter deg aller mest når du er ærlig, når du sier din mening – ikke justerer den inn etter hva du tror jeg mener du skal mene. Jeg verdsetter deg når du har mot til å være uenig med meg. Når du forteller meg noe jeg vet er vanskelig for deg, fordi du tror du kanskje sårer meg. 

La lyset ditt skinne! Du er unik. La andre skinne i sitt eget lys og aksepter hverandres ærlighet. Hedre alt lys, selv om farge og styrke er forskjellig. Alt lys kommer fra samme kilde.

Vær ærlig på en pen måte, da bygges vennskapet på kvalitet. Og kvalitet varer som kjent lengst.