Indianerjenta, ulven, ørna...og måsene (i måseland)

Jeg har i lang tid fått spørsmål om ørna i logoen min – hvorfor en ørn og hva den betyr for meg. Og i natt og i dag har jeg fått så mange tegn på at NO er tiden inne til å fortelle dere om den.

Jeg har en gjentagende og livaktig drøm som kommer både i sovende tilstand og i våken tilstand innimellom, som igjen dukket opp i natt – 1.tegn på at tiden er inne for å dele. Jeg starter med den:

For mange mange år siden var jeg på en regresjonstime (tilbake til tidligere liv). Der jeg lå på benken, forflyttet jeg meg tilbake til en indianerlandsby, der jeg ser meg selv som ei jente med musefletter og moccasiner. Det som skjer, er en hendelse som gjentar seg opp igjennom min oppvekst fra jeg er 5 år til jeg er 25( i det livet). Hvor jeg lever i naturen, har en helt spesiell ulv som følgesvenn og vi løper oppover fjellet sammen. Når vi nærmer oss kanten av stupet, stopper den alltid og jeg hopper opp på ryggen hans og han løper de siste metrene mot kanten og bykser utfor. Ulven forvandler seg til en ørn og jeg kjenner hendene mine holde rundt halsen dens – og vi svever på lufta over landsbyen. Vi ser alt og alle, vi gleder oss over helheten, ser hvordan alt er knyttet sammen som en rød trå. Vi har alltid et mål, alltid en destinasjon – men i denne drømmen er den ikke fokus, fordi destinasjonen endres hver gang – i flyt med det som skjer i den tiden vi lever i.  Fokus er tilliten vi har til hverandre, tilliten til at vi liker oppoverbakker og har vinger som vi kan sveve med. Fokus er den røde tråden og vår evne til å ha overblikket og forstå det som ligger bakenfor alt.

Denne drømmen kommer til meg hver gang det er endringer på vei inn i livet mitt, hver gang blir jeg påmint at noe viktig er i gjære og at jeg må spisse alle mine sanser.

Tegn 2: På facebook dukker det i dag opp et bilde fra 6 år tilbake. For 6 år siden var jeg i Sedona, i de røde fjellene i Arizona og på denne dagen møtte jeg en innfødt, en indianer som lagde min shaman-tromme. Han overrasket meg med å fortelle at han hadde fått «beskjed» om å lage meg en medisintromme – som er annerledes konstruert og har andre hensikter enn de fleste andre. Tromma ble henta i dag for 6 år siden og før jeg dro derifra, løp han inn og hentet en gave som han hadde fått «meddelt» at jeg skulle få. Ei ørnefjær han hadde funnet i de røde fjella, som hadde ligget på vent til rette mottaker dukket opp. Den er min kjæreste eiendel – et godt brukt symbol på den jeg engang var og de gaver jeg skal bringe videre i dette livet.

Tegn 3: Jeg deltar i disse dager på et helt magisk kurs og nå i dag ble vi fortalt historien om ørna og måsene. DA visste jeg at det var på tide å dele min historie om ørna og ulven.

Jeg er ØRNA og jeg er ULVEN.

Ørna flyr som regel alene. Den surfer med det gigantiske vingespennet sitt på luftstrømmene. Ørna bruker ingen energi. Ørna har blikk for detaljer og zoomer ned på verden. Den ser små detaljer og samtidig den store sammenhengen. Den balanserer det å være på jorda, men er ikke i den. Ørna er budbringeren. Den knytter sammen det som var og det som er. Og ut i fra det tar den sine avgjørelser og ser det som blir. Enten surfer den på lufta eller så flyr den i ei rak linje og har et mål – en destinasjon – en retning. Når den vet hvor den skal, tar den strakeste vei, med en kraft og en intensjon som er sterk og krystallklar. Ørna sløser ikke med energien sin. Ørna bryr seg lite om alle som prøver å trekke den ned eller stoppe den på sin vei mot sitt mål. Og ørna irriterer vettet av måsene. Ørna har en energi som gjør at den ikke bryr seg og den har en kraft som stråler.

Måsene har aldri et klart mål – de virrer rundt. Lager masse lyd, bruker sykt mye energi på kakling og skriking. De har ingen mål og mening. De bare flyr, ser noe og blir avledet. De deler opp sin energi og er mest opptatt av alle andre. Når ørna kommer, bryr den seg ikke om måsene. Måsene gjør alt de kan for å stoppe den, men ørna bare rister dem av seg.   

Ulven er vennlig, sosial og veldig intelligent. Den er loyal til sin flokk og viser stor tillit. Ulven er en fri sjel. Den har en indre styrke og intuisjon uten sidestykke. Ulven krysser barrierer, den tilegner seg raskt ny kunnskap, den evner å ta risiko og gå utover det som er «vanlig» oppførsel. Samtidig forholder den seg til klare ritualer. Den sloss ikke med mindre den må, det holder gjerne med å vise en sterk holdning. Ulven kommuniserer med tegn og signaler, med sin kropp. Den har gjerne mange ansiktsuttrykk.

I en uke nå har jeg jobbet med og bestemt meg for at det er på tide å være synlig. Å stå frem med den jeg er. Ørna i meg  – bryr seg fra nå av ikke lenger om hva andre synes om meg. Jeg må stå i mitt – jeg lever mitt liv, og det er slutt på å tekkes andre, gjøre meg mindre, usynlig, hviske lavt, være vag, gå rundt grøten. Ulven i meg – forsvarer min tribe og kommuniserer om at det er på tide å skape nye og sunnere ritualer for en verden i endring.

Fra nå av vil jeg la ørna i meg være MER. Jeg følger mitt mål, min drøm, min visjon, min plan i dette livet – da kan jeg ikke ta meg tid til å bry meg med alle de andre som forsøker stoppe meg, dra meg ned, sverte meg med sine negative kommentarer og sin frykt. Jeg trekker inn energien min, beholder mitt fokus på min visjon og mot dit det er en meningen med at jeg skal.

I går da jeg kom på jobb hadde hele gardinstanga med lamellgardinene falt ned. Jeg var plutselig ufattelig synlig. Hele kortveggen består av vinduer fra gulv til tak. Jeg ristet på hodet og sendte en stor takk for tegnet på at jeg er på rett vei.

Nå skifter vi tak på huset vårt. Der taket har gitt etter er det nå styrket (av han som ble sendt min vei da jeg endelig åpnet opp for kjærligheten igjen). Vinduer i alle retninger er nå på vei inn. Nå blir jeg synlig for himmelen, jeg åpner alle mine «sluser», og tar imot og "nedlastningene" er her i enda større grad enn før. Og det har allerede skjedd.

På jobb finner de utroligste mennesker meg. De «annerledes»-sjelene, som er her for å røske opp i inngrodde normer og vaner i samfunnet. De som opplever å bli stengt ute fra venner, de som har opplevd og tatt på seg å bære tunge bører, de som reflekterer lengre enn hva mange andre gjør. Jeg vet at jeg skal knytte disse sammen igjen – hjelpe dem å finne hverandre – gjenfinne sin TRIBE og stå i det som venter. Vi er tilbake til der jeg startet. Til den museflette-jenta med de brune strålende øynene som kjenner frydefullt på sommerfuglene i magen og bobler av glede over å være så i ett med naturen og dens skapninger og ha evnen til å se helheten – evnen til å balansere på sine vinger og bringe det overblikket hun ser til menneskebarna på jordens overflate.

Og gullfjæra i den nye logoen min er ørnefjæra jeg ble gitt i gave fra ørna fra en svunnen (men aldeles nær) tid – bragt til meg gjennom tidsepoker av en viktig budbringer og tribe-medlem. Og indianerjenta heter Inotasha. Og Inotasha betyr «kvinnen der taler med tegn». Og ja – fjæra i mine hender skaper gull-tegn oversatt til dagens bokstaver. Det venter kurs, foredrag og bøker. ALT henger sammen! Og alt kommer til sin tid. 

Nå har jeg sett lyset! …Er ikke klar for å dra herifra og hjemover enda – som jeg fikk spørsmål om av min minstemann – men nå kommer det ikke noe online-kurs med det første. Det kommer to medlemsportaler – jeg skal bringe «annerledes»-sjelene sammen i en tribe, et ønske mange har hatt over flere år. "Annerledes, er hva verden trenger! - om personlig vekst og bevisstgjøring i en ny verden". Jeg vil gi dere næring til tema om det å vokse, om bevisstgjøring, om å se med nye øyne i den nye verden, om det å gå andre veier, om meningen med at vi er her, om kommunikasjon og selvfølelse, om tillit, kreativitet og det å være annerledes. Og den andre medlemsportalen vil overta for kurset som var på vei – som er satt på hold. Fokus er fortsatt å lære bort kroppens kunnskap til den som bor i den. Tittelen blir den samme som kurset: Kroppen din snakker til deg! Lytter du?

Dette blir gull! Dette blir en ressurs uten like – for dere som vil vokse videre, som ikke ønsker å bli der vi har vært alt for lenge. Til dere som vil ta ansvar, øke bevisstheten, se nye løsninger, ta tak og bidra ikke bare for deg selv, men for fellesskapet.

Jeg er en dråpe i det store havet – men en viktig en – akkurat som du!

Sammen kan vi lage bølger som tar med seg det som ikke lenger har fotfeste i hjertet -  til havs.

Takk for at du ville lese.

Av sted løper jeg med ulver og flyr med ørner – håper vi ses!